Av Lillian Solstad
Her presenterer vi nye personer på kirkekontoret i Kjøpmannsgata. Alle disse blir snart å treffe i tredje etasje i Kimen, i kommunens flotteste kontorer. Felles for disse fire er at de gleder seg voldsomt til flyttingen og det nye fellesskapet med kirkerommet som midtpunktet.
Hilde Ølstørn
56 år fra Flora er menighetspedagog ved trosopplæringen i menighetene Meråker, Hegra, Lånke, Stjørdal og Skatval. Menighetsbladet presenterte Hilde som trosopplærer i forrige nummer, men vi er nysgjerrige på hvem hun er. Hun vokste opp på gård i Flora sammen med mor, far og 4 søsken. Etter videregående studerte hun pedagogikk, historie og norsk før hun begynte som lærer i Åfjord, deretter ved Halsen, Stokkan, Meråker og Hegra skoler. Som etterutdanning tok hun IKT og spansk. Hennes tre barn er voksne og ferdig utdannet. Minstemann har planer om å overta gården i Flora. Hilde er glad i friluftsliv, og hun og mannen Øyvind, som er regnskapsfører, er så ofte de kan på hytta i Verrabotn. Der synes hun det er tryggest å fiske fra land. Ellers er hun glad i søm, stelle i hagen og å lese.
-Når jeg ser tilbake på barn- og ungdomstida har jeg i grunnen alltid vært opptatt av kontakten mellom mennesker. Fortsatt er det viktig for meg at folk er engasjert i bygda og har omsorg for hverandre. Selv om vi ikke hadde særlig mye av organiserte aktiviteter i Flora vil jeg hevde at vi hadde en likestilt oppvekst som om vi bodde hvor som helst. Jeg oppdaget ganske tidlig gjennom søndagsskolen den omsorgen Gud har for alle oss mennesker. Det er dette budskapet som jeg prøver å formidle i arbeidet som trosopplærer. Barn og unge er framtida og jeg brenner virkelig for å bidra til å trygge deres oppvekst. Jeg var ofte på bedehuset med bestemor som var engasjert i misjonsarbeid. Det gikk i strikking av sokker til formål i Afrika. Ellers var bestemor verdifull for meg, hun leste mye og hun og jeg stelte alltid hønene på småbruket der hun bodde. Jeg håper jeg kan stå lenge i jobben som trosopplærer. Det er en givende jobb og jeg tror at gjennom trosopplæringen kan vi gi god input i de unges sinn.
Berit Vingerhagen Grotnes
64 år, opprinnelig fra Fredrikstad, har fartet litt i både inn- og utland. Etter realskole, yrkesskole og husmorskole var Berit i et kortvarig jobbopphold i Tromsø før hun igjen dro sørover og engasjerte seg i menighetsarbeid, særlig innenfor Misjonsselskapet. Underveis giftet hun seg med en bonde i Helgeland, og sammen fikk de 4 barn. Berit ble vikarlærer og skoleassistent som varte i over 20 år. Da det ble stilling ledig som trosopplærer ved menighetskontoret i Stjørdal, samtidig med Hilde, takket Berit hjertelig til stillingen. Hun synes det var hyggelig å bli tilbudt en jobb godt over seksti, men Berit kunne nesten ikke hatt en annen jobb, så positiv, glad og omsorgsfull som hun virker.
Berit har vokst opp med kirke og menighetsliv, særlig innen misjonen. En søndag uten gudstjeneste var nesten bortkastet, sier hun. Innenfor kirke og menighet har hun engasjert seg i mange stillinger og verv. Hun har vært kirketjener, klokker, trosopplærer, vært med i menighetsråd og vært leder i Misjonsselskapet i over 30 år. Hun liker den type organisasjonsliv og hun ser gjerne etter de positive sidene hos sine medmennesker. Berit liker praktisk arbeid ute og inne sammen med barn og unge, hun leser mye og hun liker å brodere. Hun er glad i å gå på ski, har vært aktivt med i speiderbevegelsen og er glad i å synge. For tiden er hun med i Værnes Kantori.
Berit kunne godt tenke seg å jobbe tettere med diakon. Det er det gode og trygge kristne fellesskapet hun søker. Gud gir, vi deler, sier Berit i det hun bare må uttrykke glede over jobben som trosopplærer og at hele staben på kirkekontoret snart skal inn i Kimen.
Silje Smørvik
22 år, fungerende sekretær for menighetsrådene fra 1. juni mens den faste daglige lederen har permisjon. Silje er en ordentlig potet, hun tar utfordringene på forskjellig hold. Hun ble også ansatt som trosopplærer i 2014, der skal hun fortsatt være i 25%. Som sekretær for menighetene har hun ansvar for innkalling til menighetsrådsmøtene, skrive referater, bistå prester og kirkeverge, følge opp økonomirapporteringen fra og til menighetsrådene. Det blir mer kontor og møter, hun går mer med notatblokka til og fra enn som trosopplærer. Joda, medgir Silje, det er mye å passe på, men fordelen er at hun kjenner rådsstrukturen, hun er kjent med datasystemene og kjenner kirkedemokratiet godt. Hun har vært engasjert siden hun var 16 år, en periode i menighetsrådet og leder av ungdomsrådet i Nidaros bispedømme i noen år. Oppi det hele er Silje under utdanning, innen pedagogikk og kristendom. Målet er en menighetspedagogutdanning, dvs. at hun må ha minst 30 studiepoeng, både i pedagogikk og kristendom. Studiet er tilrettelagt for de som jobber, spesielt innen trosopplæring.
En spennende hverdag får vi inntrykk av. Det er Silje enig i, og føyer til at det også er en utfordrende hverdag, men hun liker det. Om hun får tid til å være ungdom? Tror hun har mer helgefri, men hun merker hun har tid til husarbeid i sitt lille stabbur. Ja, for hun bor i et stabbur, nesten i sentrum. Vennene hennes er også travle, men når de er sammen, har de kvalitetstid.
Silje brenner for at ungdom skal bli hørt, de skal føle tilhørighet. Hun ønsker å finne dem fra konfirmasjonsalderen og ser at tilbudet i Kimen kan være en spennende arena for trosopplærerne i forhold til denne målgruppen. Hun håper kirka kan tilby ungdommen noe i tillegg til de øvrige tilbudene i kulturhuset
Per Anton Leite
Starter i stillingen som kapellan i Stjørdal kirke fra 1. juni. Det er en ny stilling i prostiet. En kapellan er på en måte nestleder i prestetjenesten ved siden av soknepresten. Kapellanen er uttrykk for en bemanningsøkning med tilhold først og fremst i Stjørdal kirke i Kimen. Soknepresten og kapellanen deler arbeidsoppgavene.
Hva blir nytt eller annerledes? Nykapellanen er ikke ferdigtenkt, men uttrykker mange glade tanker om embetet sitt i nykirka. Det er jo blant annet tilgjengeligheten 7 dager i uka. Det nye kirkerommet får nok forskjellige uttrykksformer gjennom både musikk og ulike samlinger. Det vil foregå noe på ettermiddag og kveld, for eksempel temagudstjenester, lunsjkonserter og bibelgruppefortellinger for å nevne noe, sier Leite. Det skal bli en spennende tid fremover, og reflekterer litt over det nye fellesskapet midt i byen. Han nevner spesielt eldre som får kirkerommet på flata i sentrum. En annen målgruppe han håper å nå er ungdom og uns og tilrettelagt for å stikke innom på gudstjeneste eller andre samlinger.
Det er mange fra kirkelig hold som er nysgjerrig på kirke i kulturhus, sambruken og øvrig samlokalisering med andre. For eksempel kommer bispekontoret med en del teologistudenter for å se og lytte. Det er jo en ny tid, men vi forandrer jo ikke kirkens ritualer og kirkens gudstjenesteordning. Nytt er det at vi ikke har orgel, men flygel til å begynne med. Hele gudstjenestelivet må forholde seg til et nytt instrument. Ellers skal vi kjøpe inn kirketekstiler for Stjørdal kirke og alt av kirkelig inventar er nytt. Alt som er i Værnes kirke blir der og benyttes som vanlig der ved gudstjenester og andre kirkelige handlinger.
Jeg trivdes fryktelig godt på Skatval, men så fikk jeg sjansen i sentrum, hvor jeg og familien også bor. Bedre kan det jo ikke bli, mener han. Per Anton Leite gleder seg til vigslingsgudstjenesten 30. august og til åpningskonserten i nye Stjørdal kirke. Men det kan godt være at det blir mulighet for folk å oppleve kirkerommet også litt før det, i alle fall for å komme og se. For eksempel kan dette skje på selve åpningsdagen for Kimen kulturhus 21.august. Da skal Ytre Suløens jass-ensemble og Tricia Bouttè holde to konserter i kirken. Så der er det bare å sikre seg billetter.
