Lilly Ertsgård- en glad giver

Av: Egil Rømo

Lilly Ertsgård i Lånke støtter menighetsbladet med glede. Jeg synes bladet har blitt bedre de siste årene. Fint med reportasjer fra de forskjellige arrangementene rundt omkring. Håper folk setter pris på menighetsbladet, og det som står der om kirkene og det menighetene holder på med.

Lilly er ei driftig dame, hun er engasjert i menighetsrådet i Lånke. Aktiv i misjonsarbeidet i bygda. Og ikke minst leder i Lånke Diakoni.

Lilly Ertsgård (67) er født og oppvokst i utkanten av Gjøvik. Flyttet til Lånke som godt voksen dame i 1992. Traff Jon, og da var valget enkelt. Flyttet til Trøndelag, «ikke så gærnt for en opplending det. Her har vi det godt», forteller Lilly, og skotter bort på Jon.

Lilly ble tidlig med i misjonsarbeidet i den nye bygda. Var litt aktiv mens hun bodde på Gjøvik også.
Mistet moren sin når hun var 16 år, moren ble bare 49 år. Det var fælt å miste moren sin, minnes Lilly. Det ble liksom et vendepunkt i livet mitt det. Søkte trøst og møtte Jesus på den tiden.
I Lånke har Lilly vært og er aktiv med i kirkearbeid. Har vært med i menighetsrådet i flere perioder, er nå inne i en ny periode, et flott arbeid å engasjere seg i menigheten.

For tolv år siden var Lilly med å starte opp Lånke Diakoni.
«Vi drikker ettermiddagskaffen sammen» er et prosjekt der Lilly er sjefen over alle sjefer. Hun har holdt på med dette i 12 år nå. Lilly huser alle på sine treff i den romslige trønderlåna på gården Søndre Leren i Lånke.
Hun forteller at på det meste var det 30 personer på disse treffene. I dag er vi rundt 15 – 20 stykker.
Jeg startet opp disse treffene med tanke på at tiden blir ofte lang for de eldre. Derfor kom tanken om å samles til en trivelig kaffestund en gang i blant. En gang i blant, har blitt til en gang i måneden. Vi er på Lånke bosenter to ganger i året, ellers er det hjemme hos meg. På sommeren er vi på en tur i nærområdet.

Lilly poengterer at det ikke er bare hun som står bak disse arrangementene, hun har gode hjelpere.
Når vi har disse treffene drikker vi kaffe sammen, spiser godt, og har det trivelig på disse ettermiddagsstundene. Underholdning i form av sang har vi også, da synger vi sammen, enkelte ganger blir vi underholdt av andre.

Av John Gunnar Enebak

Tidl. sekretær